Forrige uke leste jeg en artikkel om Bitcoin gjennom Nettavisen.no. Forfatteren bak er, som jeg tolker det, en freelance-blogger og angivelig ekspert i tilgrensende områder til Bitcoin.

Med hans egne ord:

Kjell-Ola Kleiven - Ikke alle blogger kan være rosa
CEO & Managing Director, Risk Information Group (RIG Nordic & Baltic) - Risk Expert with expertise in credit, international sanctions, money laundering, cybercrime & financing of terrorism. Former Marketing & Communications Director at Dun & Bradstreet. I am a member of "Association of Certified Anti-Money Laundering Specialists" (ACAMS) and Norsk Forening for Etterforskning og Sikkerhet (NFES) http://www.rignordic.org

Her er artikkelen som ble publisert i Nettavisen.no:
http://kleiven.blogg.no/1441273497_sannheten_om_bitcoin.html

Jeg leste artikkelen med stor interesse, og jeg syns det er helt topp at Bitcoin får omtale i media!

Min bakgrunn er utdannelse som sivilingeniør i digital signalbehandling, og jeg skriver om samfunn, økonomi og kryptovaluta. Jeg har det siste halvåret skrevet denne teknologiske bloggen for å opplyse nordmenn om blant annet Bitcoin.

Min artikkel er et forsøk på å besvare og nyansere det Kleiven skriver:

Kan du se for deg en valuta som ikke reguleres av noen nasjonal bank eller sentraladministrasjon? En valuta som ikke kan holdes i hånden, eller finnes fysisk men bare er en digital telle-mekanisme i cyberspace. Et informasjonselement som ved et tastetrykk kan kopieres, eller destrueres.

Det har eksistert valutaer til alle tider, som ikke har vært regulert av banker og myndigheter. Fra de tidligste tider har bytteøkonomi vært utbredt. Folk som kjenner hverandre kan stole på hverandre, og i små samfunn fungerer dette fint. Eksempelvis, "hvis jeg får et brød av deg nå, så får du en favn ved til høsten". Over sosial avstand opphører ofte tilliten. Da trengs holdbare og enkle verdibærere for å sikre transaksjonene. Hvilke varers verdi kan mennesker enes om? Det har vært bred enighet om noen utvalgte handelsvarers verdi; gull, sølv, perler, edelstener og til og med salt en gang i tiden. Når verdibærere tar plassen til ren tillit, så vil handel også fungere over avstander.

Banker og myndigheter bruker tredjepartstillit for å lette transaksjoner. De sier, "stol på oss i stedet for å stole på personen du gjør handel med". En slipper på den måten å bære rundt på gull, og ikke minst å måtte møte handelspartnere fysisk for å utføre transaksjoner. Det er da heller ikke nok gull i verden til å fasilitere dagens verdensøkonomi...

Bitcoin ber deg derimot ikke om å stole på noen personer, eller juridiske objekter. Hovedboken, eller Blockchain'en, til Bitcoin er vidt distribuert og sterkt kryptert. Titusenvis av aktører rundt i verden har en kopi av hovedboken, og juks i noen få av kopiene vil raskt bli avduket, og nedstemt av majoriteten. Hovedboken er redigeringsbeskyttet vha to runder med "SHA256-algoritmen", og flertallets kontroll av dets utregningen! Denne algoritmen har 256 bits, og det tilsvarer mange flere kombinasjoner enn antallet atomer i hele det kjente universet. Den er lett å regne ut, men umulig å reversere. Det er derfor kun mulig å lese hovedboken, og å legge til èn ny blokk hver runde, ca hvert 10. minutt. Vanskelighetsgraden er tilpasset slik at det til enhver tid tar ca 10 minutter for noen, med den totale "mining-kraften" tilgjengelig, å finne den neste blokken. Blokker bakover i kjeden nyter av den akkumulerte sikkerheten som hver ny blokk etter den gir. En kan ikke jukse med èn blokk i kjeden, uten å lage følgefeil i alle de nyere blokkene. De nyeste blokkene er teoretisk de minst sikre, og det kreves ofte 30-60 minutter for å bekrefte spesielt verdifulle transaksjoner. Det er for at flere blokker skal legge seg over den aktuelle blokken, og dermed salte den ned krypteringsmessig.

Den digitale-valutaen Bitcoin steg 8400% i verdi i løpet av 2014, og var dermed den heteste poteten som gikk å få tak i for alle med drømmer om kjappe penger og stjerner i øynene. Et knapt halvår, og noen nedturer senere har både den største Bitcoin børsen blitt hacket, og valutaen er ned 63%.

Det er sant at valutaen ble utsatt for spekulasjon, og havnet i bobleformasjon helt i slutten av 2013. Enkeltaktører har blitt hacket, pga egne dårlige sikkerhetsrutiner, og noen har også selv stått for underslag. Selve Bitcoin-protokollen har ingen hacket siden oppstartens spede dager. Det som omtales er helt vanlige barnesykdommer for en banebrytende teknologi, og det samme opplevde Internett selv da det kom. På høyden nådde prisen for Bitcoin hele 1150USD. Som dere også ser på figuren under, så har prisen i dag funnet et nytt støttenivå på rundt 250USD, og der har det ligget i hele 2015 så langt. En kan trekke en rett trendlinje fra slutten av 2013 til dagens nivå, og se den videre lineære veksten hvis en ser bort fra boblen underveis.

Betalingsmiddelet som utstedes av Bitcoin nettverket skapes gjennom en algoritme som seks ganger i timen produserer nye Bitcoins. Denne produksjonen er ment å skulle avta over tid, men det er ingen garantier for at så skjer, og dermed er kontrollen med antall Bitcoins som til enhver tid genereres overlatt til et nettverks som ingen egentlig vet så mye om.

Det er riktig at det i dag utstedes 25 nye bitcoins hvert 10. minutt, dvs 6 ganger i timen. Nyutstedelser av bitcoins tilfaller den "mineren" som løser en svært komplisert utregning relatert til den forrige blokken. I starten ble det faktisk utstedt hele 50 bitcoins hvert 10. minutt, og til neste år vil nyutstedelser falle til 12,5 bitcoins hvert 10. minutt. Protokollen er laget slik, at for hver 210.000. blokk vil belønningen halveres. Det vil aldri noen gang bli generert mer enn 21 millioner bitcoins, det er taket, og i dag er det rundt 14,5 millioner bitcoins i omløp. Alt dette er matematisk programmert i Bitcoin-protokollen. For å gjøre endringer på protokollen kreves det at 95% av "mining-kraften" kjører en ny versjon av protokollen med aktuelle endringer. Det er en veldig demokratisk og konservativ prosess som hindrer eksperimentering og destruktive endringer.

Ved Bitcoin er det en kontofører som fører regnskapet for dine kjøpte enheter i sanntid, og gjør fratrekk, eller påfyll ettersom du bruker eller tjener. Den samme kontoføreren som i praksis er ansvarlig for dette vil fungere som mellomledd for alle transaksjoner, og dermed er du prisgitt tilliten denne til enhver tid har blant kjøpere, og selgere. Svekkes denne tilliten da kollapser hele valutaen, og verdien til dine eide enheter går i gulvet.

Det finnes ingen kontofører for Bitcoin! Bitcoin sin hovedbok, aka "ledger", er distribuert og konsensusbasert. Du kan ha kopi av hovedboken selv hvis du er "miner", eller dersom du har høye sikkerhetskrav for operasjonen din, eller også hvis du bare er nysgjerrig... Transaksjoner blir fanget opp hvert 10. minutt av den "mineren" som lykkes i, forenklet forklart, å gjette signaturen (den doble SHA256 hash'en) til den forrige blokken. Vinneren får pr i dag som nevnt 25 rykende ferske bitcoins. Dette arbeidet er så tungt at "minere" går sammen i såkalte "mining pools", for å fordele utbyttet over tid. En ondsinnet hacker vil måtte konkurrere på lik linje mot hele verdens skare av "minere" for forsøke å finne koden/signaturen først. Han vil, om han mot all formodning lykkes innenfor 10 minuttersvinduet, bare få tilgang til den aller nyeste blokken. Alt han kan foreta seg av ugjerninger er såkallte "double-spends", dvs bruke samme bitcoins to ganger. Dette vil bli oppdaget de neste 10 minuttene, og han vil så bli ignorert. Det vil med andre ord si at det ikke lønner seg økonomisk å jukse med dagens vanskelighetsgrad, for han ville tjent mye mer med den store "mining-kraften" det krever, ved å drive vanlig "mining".

Svakhet kan derimot oppstå hvis nettverket opplever et dramatisk fall i "miner"-kraft en gang i fremtiden, og som medfører at vanskelighetsgraden også faller. Det illustrerer viktigheten av jobben "miner'ene" gjør.

For hvit-vaskere, og andre som er på jakt etter å gjennomføre skatteunndragelser, eller skjuling av verdier er Bitcoin en gavepakke, og der risikoen ved kjøp, utvikling og kontohold for mannen i gata kan være risikofylt så vil kriminelle nettverk som til daglig håndterer død, og fordervelse se det geniale i Bitcoin.

Det er sant at alle kan bruke Bitcoin. På lik linje med kontanter, og diverse finurlige finansielle krumspring, kan ondsinnede individer skjule sine spor. Når det er sagt så har Bitcoin en større åpenhet enn bankene rundt transaksjoner, da alt er åpent og tilgjengelig for alle og enhver. Bitcoin sin hovedbok er offentlig og lett tilgjengelig for myndigheter, banker, selskaper og privatpersoner. Utfordringen er selvsagt å knytte IP-adresser til personer, men dette kan fanges opp bl.a. gjennom at myndighetene regulerer vekslesteder og andre kontaktflater Bitcoin har med realøkonomien. Myndighetene kan også, som de allerede gjør, foreta forbruksanalyser mot storfiskene innen organisert kriminalitet. Det er lett å se om noen har registrert en ny Porsche, uten å ha legitim inntekt som forklarer det.

Følg bloggen min for mer dybdeinformasjon.