A borboleta europensis na Slovakia et sted.
Hun smiler svakt - slår blikket stille ned...

Så mye bak som roper taust med naken røst.
En stille storm, et kaos kvalt - av evig høst.

Som nattergalen ensom, er tonen vever - var.
For alt må vente før tidens strenger spiller sine svar.

Rapunsels kjerne, en sylskarp hjerne bak sløret
blikk. Kroppen er i tårnet. Hjertet fanget - av rå logikk.

Usynlig lerret. Umulig lærdom - så vondt å bære.
Og grunnen under er skjult for alle, òg de nære.

Disiplinert. Asket. Strukturert poet - i egen makt.
Idealet skyhøyt. Sin egen sjef - sin egen vakt.

Strekker seg mot stjerner - utalls lysår vekke.
Lysglimt fra det tomme fjerne. Umulige å rekke.

Men husk at lykke / kjærleik, ofte er veldig nær.
I tid og rom. Er du heldig, ser du både skog og trær.

Du kan stoppe litt, og hvile nå - i fanget mitt.
Fra reisen din og flukten... fra dine mareritt.

Et liv der vannet glir til havet, og du tar over.
På tide å glemme. Og våkne opp før du sover.

Sammen gjennom Klungerdalen - i Nangijala.
En duett. En feilbarlig sum, som knuser skala.

Slåss for hjertet. Rustningen vil av til slutt.
Nå er tiden. Våg å elske - imperfektum absolutt!

-