Hva er Bitcoin?

Bitcoin er en virtuell valuta som ikke understøttes av:

"noen lands myndigheter, kommersielle selskap eller noen form for underliggende verdier som for eksempel gull eller råvarer".

Det var pr 2014 utstedt ca 12 mill. bitcoins, og verdien for èn bitcoin har i desember 2013 svingt mellom 600 og 1200 USD. I dag er det utvunnet rundt 14 mill. bitcoins, og verdien for èn bitcoin ligger, en del lavere, rundt 250 USD. Utfra dette utgjorde den totale bitcoin-økonomien i 2014 mellom 7 og 14 mrd USD . I dag ligger den totale bitcoin-økonomien rundt 3 mrd. USD. Alt dette er er rent teoretisk.

Det er pr 2014, og i dag, bare en liten andel av alle bitcoins som omsettes/sirkulerer. Hvis samtlige som sitter på bitcoins skulle realisere verdiene i reelle penger, er det all grunn til å tro at økt tilbud raskt ville ført til et kraftig midlertidig prisfall.

Se oppdaterte tall: blockchain.info

Et grunnleggende problem

Elektroniske betalingsmidler er lette å kopiere/duplisere, og man trenger derfor et system, oftest en tredjepart, som sikrer at de samme midlene ikke brukes mer enn èn gang (såkalt ”double spending”). For bankpenger er det bankenes betalingssystemer som sørger for å kreditere betalers konto og debitere mottakers konto. Bitcoin er spesiell på den måten at transaksjonene foregår uten en mellommann/tredjepart. Det unike med designet av Blockchain, som er plattformen til Bitcoin, er at disse oppgavene blir ivaretatt av deltakerne i Bitcoin-nettverket. Gjennom kryptologi sikres det at ingen klarer å forfalske betalinger eller bruke sine bitcoins mer enn èn gang. Kryptering er, enkelt forklart, prosessen for koding av informasjon på en slik måte at bare autoriserte parter kan lese den.

Bitcoin kan ikke stenges

Bitcoin benytter «peer to peer»-teknologi for å sende og verifisere transaksjonene i nettverket. Dette er den samme teknologien som ligger bak fildelingstjenester som Bittorrents, og medfører at ingen sentral myndighet lett kan spore transaksjoner, eller har mulighet til å stenge selve bitcoin-systemet. Derimot har myndigheter mulighet til å stenge eller forsøke å hindre aktørene som sørger for flyt av reelle verdier inn og ut av den virtuelle valutaen i det de konverteres til/fra kroner eller dollar etc.

De kan potensielt også innføre lovforbud mot handel i Bitcoin, noe som vil skremme de seriøse aktørene, i en periode, fra å ta bitcoins i bruk. I realiteten kan de ikke stenge Bitcoin-nettverket uten å stenge internett, eller sensurere det i en svært alvorlig grad. Og et lovforbud vil, mest sannsynlig, ha samme effekt som lovforbudet mot ulovlig fildeling har i dag. De vil ta de store fiskene som bedriver kriminalitet, og la vanlige brukere være i fred. Historien viser at et totalforbud er et lite realistisk scenario i de fleste åpne demokratier. Myndighetene har, som kjent, ikke grepet inn strukturelt overfor eksisterende fildelingstjenester, som jo har både lovlige og ulovlige anvendelsesformer.

Generere nye bitcoins

Utstedelsen av nye bitcoins er regulert i designet til Blockchain, og skjer ved en prosess som kalles mining (gruvedrift). Som nevnt ovenfor, ivaretas sending og verifisering av betalingene av Bitcoin-nettverket selv, ved at deltakere stiller egen datakraft til disposisjon for dette formålet. Som belønning deles det for tiden ut 25 bitcoins ca hvert tiende minutt. Belønningen halveres med jevne mellomrom, når totalt antall bitcoins utstedt når fastsatte grenser. Vanskelighetsgraden på mining-algoritmen reguleres samtidig både opp og ned styrt av den aktuelle trafikken til et hvert tidspunkt. Alt dette for å kompensere for økt datakraft i fremtiden. Dette gir dermed også en forutsigbar tilførsel av nye bitcoins inn i markedet, og det totale antall bitcoins vil aldri, noen gang, overstige omtrent 21 mill. Prognosene for når utstedelsen av alle 21 mill. bitcoins er nådd, spås til årstallet 2171(!). Små transaksjonsavgifter er også med i belønningskabalen, og de vil overta belønningsfunksjonen lenge før nyutstedelser svinner hen, pga antatt mye større transaksjonsvolum i nettverket i fremtiden. Brukernes tillit til selve systemet ligger altså i den tekniske utformingen av Bitcoin/Blockchain. De tekniske aspektene av bitcoin-systemet er komplekse, og er vanskelig å forstå uten teknisk bakgrunn.

Hvordan kjøpe og selge Bitcoin?

Veksling av Bitcoin til vanlig valuta kan gjøres via egne vekslingstjenester eller direkte mellom enkeltpersoner. Det som er felles for de store vekslingstjenestene er at de kun støtter inn- og utbetalinger via bankoverførsel.

I tillegg til selskapene som driver med veksling av Bitcoin, er det også et marked der enkeltpersoner tilbyr slike tjenester. Disse markedsfører tjenestene via diskusjonsforum, IRC chattekanaler og websider som localbitcoins.com. Her kan en avtale å kjøpe og selge via bankoverførsel, diverse e-wallets eller ved å møtes i det virkelige liv for å foreta veksling.

Prisfastsettelse

Vekslingskursen til Bitcoin fastsettes som et resultat av tilbud og etterspørsel. Frem til ifjor hadde vekslingstjenesten mtGox en dominerende posisjon i markedet, og vekslingskursen til de mindre vekslerne ble nok preget av kursen til mtGox. Krakket som Bitcoin opplevde ifjor var mye grunnet i at mtGox gikk konkurs, angivelig pga et hacker-angrep, som resulterte i tyveri av nesten alle verdiene i selskapet. Selskapet "mistet" svimlende 7% av alle Bitcoins i verden på det tidspunktet. Dette hacker-angrepet er antatt å være en inside-job, eller en utnyttelse av nettstedets egne dårlige sikkerhetsrutiner. Bitcoin-nettverket som sådan ble aldri kompromittert, og, som så ofte, skyldtes mtGox's katastrofe: menneskelig svikt...

I dag består markedet av flere store og mindre vekslere, og kursen avviker noe mellom disse. Det som kjennetegner vekslingskursen til Bitcoin så langt, er at den er høyst ustabil.

Delvis anonym valuta

Bitcoin blir ofte beskrevet som et anonymt betalingsmiddel, noe som er en sannhet med modifikasjoner. Det lagres en fullstendig transaksjonshistorikk lokalt på alle datamaskiner som har installert en bitcoin-klient, dvs hos de som deltar i mining, og alle mining-deltakerne i nettverket har således en kopi av denne transaksjonshistorikken. Denne kan analyseres ved hjelp av en rekke verktøy, og en analyse kan gi relevant informasjon i konkrete saker. Man kan for eksempel spore alle transaksjoner som går til og fra bitcoin-adresser. Dette gir et bilde av kontantstrømmen til en bitcoin-adresse, og hvilke forbindelser denne adressen har med andre bitcoin-adresser og -tjenester.

Bitcoin-adressen er ikke knyttet til en person, og hvem som eier en bitcoin-adresse er ikke registrert noen steder. Eieren vet det kun selv, og er den eneste som har nøkkelen til å disponere verdiene. For å finne ut hvem som eier en bitcoin-adresse, må utenforstående forsøke å spore IP-adressen til eieren, eller lignende, i det eieren foretar transaksjoner. Tjenesten en bruker til å oppbevare sine bitcoins, må også ta steg for å bevare kundens anonymitet. Når det er sagt kan en også oppbevare sine bitcoins selv, hjemme på f.eks en ekstern harddisk. Bitcoin-systemet har altså ikke en iboende anonymitet, og brukere må gjøre aktive grep for å forsøke å skjule sin aktivitet og identitet.

Skatt

Skattedirektoratet legger til grunn at bitcoins er et formuesobjekt, og skatteloven bestemmer at gevinst ved salg av formuesobjekter er skattepliktig inntekt. Dette betyr at gevinster som oppstår ved at verdien av bitcoins er lavere ved kjøp enn ved salg vil være skattepliktig inntekt, og at tap som følge av at verdien av bitcoins er høyere ved kjøp enn salg vil være en fradragsberettiget kostnad.

Gevinster ved salg av enkelte formuesobjekter er unntatt fra beskatning, og Skattedirektoratet har fått spørsmål om bitcoins er omfattet av unntaket som gjelder for gevinster fra utenlandsk betalingsmiddel til personlig forbruk.

Skattedirektoratet mener at unntaket for utenlandsk betalingsmiddel til personlig forbruk ikke omfatter bitcoins. Unntaket ble innført i 1992, og ifølge forarbeidene var hensikten med bestemmelsen at kurssvingninger på vanlig turistvaluta (valuta til feriebruk, reisesjekker mv.) ikke skulle være skattepliktig/fradragsberettiget. Lovgiver har ment å regulere andre staters valuta, reisesjekker og lignende. Skattedirektoratet legger derfor til grunn at gevinster/tap fra bitcoins fullt ut er skattepliktige/fradragsberettigede.

Bitcoins er formuesobjekter som som hovedregel skal verdsettes med omsetningsverdien i norske kroner ved årsskiftet for den som innehar den type verdier ved årsskiftet.

Merverdiavgift

Omsetning av Bitcoin er ordinær avgiftspliktig omsetning av elektroniske tjenester. Skattedirektoratets vurdering er at bitcoins ikke kan anses som «gyldige betalingsmidler» (merverdiavgiftsloven § 3-6 d) og derfor heller ikke kan anses som en unntatt «finansiell tjeneste». Bitcoins klassifiseres som «tjeneste» (§ 1-3 bokstav c), nærmere bestemt «elektronisk tjeneste» (§ 1-3 bokstav j). Dermed skal næringsdrivende legge 25 prosent merverdiavgift på sin omsetning av bitcoins.

---

Kilde: Skatteetaten.no