Det alle vet etterhvert er at Blockchain er Bitcoin sin 'ledger'. På norsk brukes begrepene reskontro eller hovedbokkonto for det samme. 'Ledger' er med andre ord bokføringen av alle kontoer og transaksjoner for Bitcoin-økonomien. Den er redigeringsbeskyttet og åpen for alle å legge til nye transaksjoner og å inspisere! Den er i tillegg kopiert opp tusenvis av ganger, over hele verden, sånn at ingen kan ta den ned, eller jukse med en enkeltkopi av 'ledgeren'.

Det jeg forklarte i en tidligere artikkel er at Blockchain kan brukes til å sende annen type data enn bare Bitcoin-overføringer. Hva betyr dette? Bitcoin er fremdeles grunnstenen i nettverket, og det som holder trafikken i gang. Bitcoin skaper et insentiv, gjennom belønning, til å holde trafikken oppe, og for at brukere foretar kopiering av 'ledgeren'. De som 'miner' oppbevarer, vedlikeholder, kontrollerer og behandler transaksjonene mot belønning i form av nyutstedte bitcoins og mulige avgifter pr transaksjon.

Hver transaksjon inneholder et fritekstfelt som kan brukes slik en vil. En kan sende meldinger eller script sammen med en Bitcoin-transaksjon. Det trengs bare software på brukersiden som tolker disse meta-dataene riktig. På den måten kan en bl.a 'piggybacke' nettverket med den tjenesten en ønsker.

Det eksisterer et helt økosystem rundt denne tankegangen. Det eksperimenteres med flere innfallsvinkler, og tiden vil vise hvilke konsepter og spesifikke tjenester som lykkes til slutt.

En pleier å dele de inn i 3 hovedgrupper:

• Altcoins (Alternative Coins): er helt uavhengige systemer med sin egen blockchain/nettverk, og egen valuta med unike egenskaper. Disse 'mines' i mange tilfeller via 'merged-mining'. Da mines f.eks både Bitcoin og den uavhengige valutaen samtidig med samme maskinkraft. Et eksempel på en slik 'altcoin' er Namecoin, som er anatomisk lik Bitcoin. Det utstedes to eller flere proof-of-work til de ulike nettverkene en bedriver 'merged-mining' i, uten at det krever nevnevverdig ekstraberegninger fra 'mining-riggene'. 'Merged-mining' kan bare utføres dersom de to blockchain'ene/nettverkene benytter samme krypteringssystem. 'Altcoins' som Litecoin, Dogecoin, Ethereum, Nxt og Ripple f.eks benytter andre algoritmer enn Bitcoin sin SHA-256 og kan ikke 'merge-mines' med Bitcoin. Litecoin og Dogecoin bruker derimot krypteringsalgoritmen scrypt og kan 'merge-mines' i lag med hverandre. Valutaer som ikke kan 'merge-mines' med store nok aktører har en betydelig utfordring med å oppnå stor nok nettverkstrafikk, slik at nettverket blir sikkert og likvid nok. Alle 'altcoins' har allikevel sin plass i universet, som en mulighet til å eksperimentere med noe helt nytt fra bunnen.

• Piggy-backing: er systemer som bruker egen valuta, men benytter Bitcoin sin Blockchain. De drar nytte av Bitcoin sin nettverkseffekt, og 'flagger' bitcoins i Blockchain. Dette gir de 'flaggede' bitcoins'ene en annen verdi, og andre unike funksjoner enn vanlige bitcoins. En ofrer sine opprinnelige bitcoin i det en transformerer til den nye valutaen, via et såkallt proof-of-burn. Kritikk av denne metoden går ofte på at de forurenser Blockchain med, for utenforstående vanlige bitcoins-brukere, 'meningsløse' transaksjoner.

• Sidechains: bruker ordinær Bitcoin som valuta, og overfører dem til sin egen blockchain/nettverk. Dette gjøres ved å overføre dem på en finurlig måte via såkallt '2-way-pegging'. Bitcoins kan overføres fritt frem og tilbake mellom de to blockchain'ene. Dette gjøres ved at midlene fryses i den blockchain'en en til hver tid er ute av. Mange peker på dette som fremtiden til økosystemet for tilleggstjenester, men her også finnes det utfordringer. De må selvsagt på samme måte oppnå stor nok nettverkstrafikk for å gjøre sitt system sikkert. Fordelen er her at ulike store sentrale aktører kan stå for sikringen av sitt lille nettverk. Skulle alt gå i dass med ett slikt nettverk, vil ikke Bitcoin-økonomien i det store og hele bli berørt. Hvert slikt nettverk vil i praksis være en skjermet lekegrind for eksperimenter og idèer. Bitcoin selv har ikke denne luksusen da de allerede i dag forvalter milliarder av dollar i verdier, og de må opptre særdeles konservativt og forsiktig.

Alle disse andre valutaene kan sees på som 'tokens', eller polletter. Et 'token' viser eierskap til noe. Eierskapet kan være aksjer, sertifikater, kuponger/gavekort, tilgang på maskinkraft/lagring i skyen etc. Så det blir en abstraksjon av et eierskap knyttet til en blockchain. Tenk dere f.eks. at en butikk tilbyr egne 'tokens'/'coins' (i.e. tilgodelapp) med innlagt 50% rabatt. Da kan det være attraktivt for mange å veksle inn bitcoins i slike 'tokens' som vil ha dobbel verdi, men kan bare brukes i denne butikken.

Flere av disse andre valutaene har også komplekse funksjoner som smartkontrakter og skreddersydde scripts. Slike valutaer kan derfor sees på som små programmer eller roboter. En kan f.eks gjennom smartkontrakter opprette bindende avtaler som håndhever seg selv etter gitte kriteria. Det vil kanskje si, overfører bitcoins ved bestemte datoer, og opptrer dynamisk etter forhåndsbestemte innstillinger.

En forlengelse av dette kan bety bedrifter som eier og driver seg selv, og kanskje har roboter som ansatte... :)